Foto: Tore Nyhammer
 |
| Knut Øvsthus fra Omsorgsteknologisenteret ved Høgskolen i Bergen |
- I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye, yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til nye måter å organisere tjenestene på. Økt bruk av teknologi som støtte i omsorgstjenestene åpner for helt nye muligheter i utforming av tjenestetilbudet, sier professor i elektro, Knut Øvsthus fra Omsorgsteknologisenteret ved Høgskolen i Bergen.
Sammen med Øvsthus, leder for omsorgsteknologi-laboratoriet, Liv Jorunn Solstad, avdelingsingeniør for elektro, Helge Reigstad og høyskolelektor i ergoterapi Ingebjørg Børsheim deltok daglig leder i Bergen Fiber, Tore Nyhammer i en samtale som fokuserte på hvordan brukervennlig teknologi kan øke livskvaliteten til store befolkningsgrupper.
Når stadig flere blir stadig eldre vil antallet personer som har bruk for omfattende velferdstjenester øke. Dette skaper nye utfordringer for helse- og omsorgstjenestene. Det er allerede satset mye på utvikling av omsorgsteknologi i Norge og i Lindås gjennomfører nå Høgskolen i Bergen et svært interessant forskningsprosjekt.
Styrker eldres evne til å klare seg selv
Omsorgsteknologi skal bidra til økt trygghet og sikkerhet og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Teknologien bruker sensorer som plasseres i boligen og som kan varsle dersom en uønsket hendelse, som et fall, inntreffer slik at personen kan få hjelp. Erfaringer fra Lindås prosjektet tilsier at omsorgsteknologi kan bidra til at de som ønsker det kan fortsette å bo hjemme fordi sikkerhet og trygghet blir ivaretatt.
Bevegelsessensorer, trykksensorer og fallsensorer er eksempler på tilgjengelige teknologi. Disse og andre tekniske enheter kan koples opp slik at de kan kommunisere via en sentralenhet og varsle til en bemannet sentral dersom en uønsket hendelse inntreffer. Sensorene monitorer livet i boligen og varsler farlige situasjoner. Om noen forlater boligen fanges også dette opp av bevegelsessensorer.
250 boliger på Lindås med i prosjektet
- I prosjektet ble erfaringer ved bruk av omsorgsteknologi hos brukere, pårørende og tilsatte i hjemmetjenesten i Lindås kommune, evaluert. Omsorgsteknologien er implementert i inntil 250 boliger. Det er nødvendig å installere teknologi hos et størst mulig antall brukere, for å få fram endringer i organisering av hjemmetjenesten. Det er gitt opplæring til helsepersonell i kommunen slik at de kan stå for kartlegging og oppfølging av behov hos brukerne, sier Øvsthus.
Fiber dekker kritiske krav til robusthet og stabilitet
- Når hjemmeautomasjon og omsorgsteknologi smelter sammen, blir vanlig bredbånd for upålitelig.
Videoløsninger og annet må fungere sømløst, og kommunikasjonen må virke forutsigbart. Lynnedslag må for eksempel ikke kunne risikere at kommunikasjonen svikter, sier Tore Nyhammer i Bergen Fiber. - På Lindås ser vi at lynnedslag faktisk er en destabiliserende faktor som kan elimineres med skikkelig fiber. Trygging av de eldres hverdag er uhyre viktig. Da øker også livskvaliteten betraktelig.
Behandling i hjemmet – ansikt til ansikt over skjerm
- Når infrastrukturen fungerer vil også kommunikasjonen med helsevesenet og til og med behandling fra sykepleier og lege kunne utføres ansikt til ansikt. Psykologisk behandling hjemme vil for eksempel løse et enormt ressursbehov. Bøygen for denne pasientgruppen er ofte å komme seg ut av huset. Her har vi sett svært gode resultater, sier Liv Jorunn Solstad, leder for omsorgsteknologilaboratoriet. - Veiledete målinger, for eksempel ved kols, er et annet eksempel. Å komme seg ut og inn på legekontoret er i seg selv en belastning, og dette unngås ved å kunne gjøre slike ting hjemmefra – ansikt til ansikt.
 |
| Infrarøde sensorer monitorerer bevegelser i boligen, som tillater oss å se personer i rommet, uten å identifisere dem. |
Infrarøde sensorer monitorerer bevegelser i boligen
- Begrepet intelligent digitalt tilsyn, er et annet område som vil skape trygghet og øke livskvaliteten for både de eldre og deres pårørende, sier avdelingsingeniør elektro, Helge Reigstad.
Vi kan monterer en infrarød sensor som tillater oss å se personer i rommet, uten å identifisere dem. Dette har vi nå begynt å rulle ut i enkelthjem.
- Løsningen ivaretar også personvernet, men ved behov kan vi øke oppløsningen for å kunne identifisere personer om samtykke er gitt. Inne på vaktrommet vårt har vi tilgang på flere kamera, og kan skifte modus for å kunne logge identifisert person. Pålogget helsepersonell dokumenteres hele tiden, og identifisering av personer skal ikke gjøres om det ikke er særskilte behov for det eller at det foreligger et samtykke. Bildene forsvinner etter 30 minutter, og lagres ikke; slik at personvernet ivaretas.
Fungerer som fallalarm og fraværsalarm fra seng
Systemet kan spørre personen om hvor lang tid vedkommende kommer til å bli borte. Eksempelvis ved toalettbesøk, tur, etc. Tradisjonelle falldetektorer reagerer på sammenstøt, mens når eldre faller; siger man mer sammen, og selv dette blir registrert med det nye utstyret. Da forteller systemet også personen, at fallet er registrert og at hjelp er på vei umiddelbart.
Økt livskvalitet og trygghet for store befolkningsgrupper
Ikke alle eldre mottar denne type omsorgstjenester fra kommunen. De som ikke får hjelp blir tatt vare på av pårørende. Det betyr også at personvernet ikke kommer inn i samme grad. Her kan omsorgsteknologien virkelig bety store endringer for folk flest. Tryggheten omsorgsteknologien representerer vil bety økt livskvalitet for store deler av befolkningen.
Infrastrukturen er kritisk
- Det er faktisk snakk om liv og død, så kommunene må før eller siden prioritere utbygging av nødvendig infrastruktur. I tillegg må vi huske på at teknologien må være lett å bruke. Intuitivt også for eldre. Vi må starte med brukerbehovene og sørge for at teknologien leverer på disse, sier Øvsthus.
- Alt må henge sammen og aktørene som tilbyr løsninger innen omsorgsteknologi må samarbeide med leverandørene av infrastruktur. Når alle aktørene samarbeider; oss, kommune, løsningsleverandører og dere som bygger infrastruktur kommer de gode resultatene som bidrar til økt livskvalitet for store deler av befolkningen.
- Bergen Fiber og Altibox har også samtaler med ATEA for å se på muligheten til å levere flere tjenester enn de tradisjonelle TV-løsningene, forklarer Tore Nyhammer i Bergen Fiber.
- Når nye boliger skal tegnes må også arkitektkontorer sørge for at den nødvendige infrastrukturen integreres. Vi synes faktisk ikke politikerne i Bergen er tett nok på behovet for slik fiberutbygging. I randkommunene rundt Bergen er forståelsene tydelig annerledes. Lindås, med sine 250 installasjoner, er jo et eksempel på dette, avslutter Liv Jorunn Solstad.
